Hovedside Kontakt oss Logg inn Registrer nytt medlem  
Sider: [1]
  Skriv ut  
Skrevet av Emne: Ubehandet kledning og jernvitriol  (Lest 54481 ganger)
Vibeke
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 47



WWW
« på: Februar 22, 2008, 09:26:02 »

Har vurdert å la utvendig kledning av villmarkspanel være ubehandlet. Eventuelt behandle det med jernvitriol for å fortere få en grå farge. Hytten skal bygges i høyfjellet ca 1100 moh.

Noen som har erfaringer eller råd omkring dette?

Så har jeg hørt at jernvitriol får spiker og beslag til å ruste.

Noen som vet hvilke spikrer og beslag man da kan benytte og som ikke vil reagere med jernvirtiolet?

 Øyerulling
Loggført

Vi bygger hytte på Mannsberg 1100 moh mellom Tyin og Øvre Årdal med totalbudsjett på ca 1,4 mil, i perioden 2007-2009. Byggebloggen vår finner du her!
Viko
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 27



« Svar #1 på: Februar 24, 2008, 09:50:09 »

Hei!

Min erfaring er: Hold deg unna Jernvitrol hvis du har mulighet til dette....og slik jeg leser ditt innlegg har du god anledning til å styre unna.

Din vegg på høyfjellet vil få den deilige gråfargen meget raskt på naturlig måte, og den er den beste. Spiker og beslag ruster ikke da  Blunker

Slik jeg ser det er Jernvitrol best egnet nå man bygger på en gammel hytte eller bytter ut enkelte bord som er anngrepet av råte. Da kan det være fint å få old-look på de nye materialene raskt og enkelt.
Loggført

Ja, vi tar det til Viko...
snikkern
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Innlegg: 10



« Svar #2 på: Mars 09, 2008, 11:01:51 »

Jeg hadde veldig lyst på det samme selv, men ble frarådet dette hos den lokale fargehandleren. Dermed ble det Tyrilin.
Loggført
Vibeke
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 47



WWW
« Svar #3 på: Mars 19, 2008, 19:28:48 »

Ikke rart at fargehandlerne fraråder deg dette. Dersom mange lar være å behandle kledningen, trenger jo ikke folk å kjøpe maling og beis
...og så kan de bruke tiden til noe annet enn å male og beise om sommeren  Gliser

Har forsøkt å finne ut mer om ubehandlet kledning på nettet. Det virker som om det er hovedskelig det estetiske som gjør at mange ikke ønsker ubehandlet kledning.
Se f.eks. denne artikkelen.

Når det gjelder råtesopp må visst denne ha fuktighet og riktig temperatur(5-40 grader) over lang tid for å utvikle seg. Mer informasjon her.

Jeg heller fortsatt mot å ha kledningen ubehandlet, men kutter jervitriol. Kanskje man på sikt kan erstatte den nederse delen av veggen, som er mest utsatt for fuktighet, med natursteinsmurer... Øyerulling
Loggført

Vi bygger hytte på Mannsberg 1100 moh mellom Tyin og Øvre Årdal med totalbudsjett på ca 1,4 mil, i perioden 2007-2009. Byggebloggen vår finner du her!
Selvgjort
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Innlegg: 4



« Svar #4 på: Mars 30, 2008, 14:59:19 »

Har selv behandlet mitt hus og garasje med jernvitrol for ca 4 år siden. Det har nå en mørkegrå farge som jeg er veldig fornøyd med.
Sprøytet den på med en trykkpumpe (til å ha på ryggen), og behandlet hele huset og garasjen på ca en dag.
Huset og garasjen er bygget med vanlig liggende panel.
Kjøpte jernsulfatet på apotetket til ca kr 100.- for en kg.

Her i gjerdrum er det et stort boligfelt (Brådal), hvor alle husene er behandlet med jernvitrol.

Så min annbefaling er helt klar.
Hvis du ønsker å behandle ditt hus på en rask, enkel og billig måte som er så godt som vedlikeholdsfri så er jernvitrol tingen.

PS! Det er nok et krav at du liker fargen, da det er vanskelig å bytte til en annen.
Loggført
hyttemor
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 7



« Svar #5 på: August 11, 2008, 19:32:36 »


Leser at flere er interessert i jernviterol, jernsulfat som overflatebehandling av treverk(furu) for å få en nydelig patina på huset/hytta. dette er enkelt og billig, svært pent og relativt vedlikeholdsfritt.

Men, har denen formen for overflatebehandling noen beskyttelseseffekt overhodet? Eller er dette bare en kosmetisk effekt?

Takker for svar!
Loggført
Selvgjort
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Innlegg: 4



« Svar #6 på: August 12, 2008, 12:07:26 »

Jernvitrol (jernsulfat) får det øverste laget av tre til å "dø". Sopp trenger "levende" tre for å få næring, og vil derfor ikke vokse på tre som er behandlet med Jernvitrol.
Når det regner vil kledningen bli gjennomvåt, så det er viktig at utluftingen bak kledningen er god.
Når det gjelder "å la kledningen stå ubehandlet" for å få en naturlig patina, så er dette noe som ikke annbefales. Dette p.g.a. du kan risikere at det kommer sopp på panelet. Selv om hytten står høyt over fjellet er luften mer forurenset enn den var for noen hundre år siden.

Jernvitrol vil også få kledningen til å få en jevnere farge over hele hytta.

Når det gjelder han som forhørte seg i farvehandelen, så var det vel ikke annet å forvente.
Han tjener penger på maling, men ingenting på jernvitrol.   Blunker

Loggført
Vibeke
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 47



WWW
« Svar #7 på: August 12, 2008, 21:27:41 »

Selv om vi hadde planer om ubehandlet hytte eller bruk av jernviteriol, er vi nå blitt litt i tvil.

Tror det blir beising likevel. For oss hadde det sikkert vært bra å ha den ubehandlet, men dersom vi en gang skulle selge den, kan det jo være at en eventuell kjøper hadde vært skeptisk til dette.

Så har man bedre kontroll på hvordan hytten blir seende ut om man beiser den.
Loggført

Vi bygger hytte på Mannsberg 1100 moh mellom Tyin og Øvre Årdal med totalbudsjett på ca 1,4 mil, i perioden 2007-2009. Byggebloggen vår finner du her!
Hans
Senior
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Bosted: Kristiansand
Innlegg: 211



WWW
« Svar #8 på: August 12, 2008, 21:41:23 »

Bare i tilfelle noen skulle lure så har Jotun Trebitt Oljebeis en fargevariant som heter 9061 Jernvitrol
Loggført

Vi bygger hytte i Birtedalen i Fyresdal kommune.
Prosessen dokumenteres på http://byggehytte.wordpress.com/ og på http://twitter.com/ho_hodol
Vibeke
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Kvinne
Innlegg: 47



WWW
« Svar #9 på: August 18, 2008, 19:45:32 »

Stemmer det, men den fargen synest jeg var ganske mørk og nokså brun.


Siden vi nå likevel skal beise hytta tror jeg det blir fargen 9054 Naturlig eldet  Glad


* jernviteriol.jpg (6.09 KB, 286x131 - vist 5841 ganger.)

* naturlig_eldet.jpg (4.44 KB, 252x127 - vist 4870 ganger.)
« Siste redigering: August 21, 2008, 20:26:25 av Vibeke » Loggført

Vi bygger hytte på Mannsberg 1100 moh mellom Tyin og Øvre Årdal med totalbudsjett på ca 1,4 mil, i perioden 2007-2009. Byggebloggen vår finner du her!
Bygglos
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 1



« Svar #10 på: Mai 05, 2012, 14:12:15 »

Oppskrift på kjemiske beiser (bl.a. Jernvitrol) som gir fargen grå:

Kjemiske beiser består vanligvis av to deler som påføres hver for seg, en forbeis, og en etterbeis som vi først kan påføre etter at forbeisen har tørket. Stoffene blir solgt i pulverform eller som krystaller og løses i kokende vann.

1. forbeis: Garvesyre (tannin), stamløsning - 50 g pr. liter vann.
2. etterbeis: Jernvitrol (Ferrosulfat), konsentrasjon - 10 g pr. liter vann.

Etterbeis har samme konsentrasjon som over

1. forbeis: Pyrogallol, stamløsning - 50 g pr liter vann.
2. etterbeis: Ferrosulfat (gir blågrå farge)
alternativt:
2. etterbeis: Kobberklorid (gir gråbrun farge)

De kjemiske beisene blir mest bruk på bartre - gran og furu - og bevarer det riktige trebildet med den mørke delen av årringene mørk og den lyse delen lys, i motsetning til fargebeisene som snur dette forholdet. Det kommer av at den lyse delen av årringene suger til seg mer beis enn den mørke. Dermed blir den mørke delen lys og den lyse delen mørk. På tre med brede årringer kan det virke sjenerende eller stygt.

Rene kjemiske beiser trenger ingen beskyttelse i form av lakk eller andre stoffer.

Kilde: Overflatebehandling av tre, Johannesen og Vien, 3. utgave

AB
Loggført
erstokke
Veteran
****
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 328



« Svar #11 på: Mai 05, 2012, 21:58:42 »

På 1100 m trenger vel kledningen egentlig ikke noen behandling. Hvis du skal ha liggende villmarkskledning, så bør den monteres med skråsidene slik at det blir dryppnese på alle bord (motsatt av det som er vanlig, triks lært av Kurt Oddekalv).

Så vidt jeg vet har ikke jernvitriol noen beskyttende egenskap, det er bare det estetiske.

En ubehandlet hytte ser ikke hyggelig ut i fjell-landskapet. Det tar flere år før den får den riktige patinaen.

Som jeg har nevnt i andre tråder her, synes jeg tjære ser finest ut.
Loggført
nidelven_skyline
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 11



« Svar #12 på: September 10, 2012, 17:49:29 »

Jeg holder på å bygge tømmerhytte og har "slitt" i hele sommer med å bestemme meg for hva jeg skal påføre på ytterveggene.

Alternativene er:
Maling: Relativt lite aktuelt siden dette er en fjellhytte. Tømmer og maling synes ikke jeg passer sammen, uansett farge. 
Dekkbeis: Mye den samme argumentasjonen som for maling.
Tjæredekkbeis: Er så vidt jeg har fortstått en diplomatisk blanding av tjære (lukt) og dekkbeis, men påført forsvinner mye av strukturen til treverket.
Tjærebeis:
Også en diplomatisk blanding av beis og tjære hvor lukta og delvis litt av uttrykket til tjæren blir tatt vare på, samtidig som egenskapene til beisen blir med i form av beskyttelse mot vanninntregning. Men også her er det et stykke unna å få den typiske "tjære"-looken. Fordelen er at tørketid er mye kortere enn rein tjære og at beisen beskytter mot vanninntrening. Påføring er også omtrent som for maling - relativt enkelt.
Tretjære: God gammeldags tretjære evt utblandet med terpentin er den gamle måten å impregnere tømmerhus. Fordelen er "riktig" lukt og "riktig" utseende. Tjæren er ikke vannavstøtende, dvs at tømmerstokkene blir våte ved nedbør, men tørker igjen når det er oppholdsvær. Tjæren er dog såpass giftig at sopp og alger stort sett ikke vil vokse og dermed er ikke det nødvendigvis noe problem at stokkene periodevis blir våte, de vil få muligheten til å tørke siden det ikke er noe som hindrer at trevirket puster. Påføring er derimot noe herk - tjæren må enten blandes med terpentin eller varmes på vannbad til ca 60C for å bli flytende nok til påføring. Et annet problem med at tjæren renner mer enn om en bruker maling og beis. Det betyr at vinduer og andre detaljer bør maskeres godt så de ikke blir tilgriset med tjære. Det gjelder forsåvidt også den som skal påføre tjæren... Påføring på nytt trevirke betyr 3-4 somre med påføring inntil trevirket er mettet med tilstrekkelig tjære. Men deretter kan veggen stå inntil 20 år før neste runde, avhengig av værpåvirkning selvsagt. En sol-, regn- og vindutsatt vegg tørker ut raskere enn en vegg i le. Derfor vil normalt sør- og østveggen bli raskere uttrøket (og lysere) enn øst og nordveggen. Har en først begynt med tretjære på veggene må en fortsette, evt skifte ut veggene (noe som er vanskelig om det er tømmer...)
Jernviterol: Hvis en ønsker et grått, patinert utseende kan en påføre jernviterol. Da får veggen et grågrønt utseende som senere blir grått, slik at det ser ut som om bygget har stått ubehandlet i mange mange år. Jernviterol vil drepe det ytterste laget på trevirke slik at jernviterol er en måte å beskytte bygget mot sopp og alger som behøver friskt trevirke for å vokse. Begynner en først å bruke jernviterol på veggene må en fortsette med dette, evt børste veggene inntil en kommer inn til friskt trevirke. Dette kalles også kjemisk beis og det finnes så vidt jeg vet flere stoffer som kan benyttes. Jernviterol gir på sikt et grått til gråblått skjær, mens kobberholdige stoffer gir mer grått til brungrått skjær over tid.
Ubehandlet: Det går også an å la være å behandle trevirket. Men dersom bygget står i omgivelser som er utsatt for fukt, så risikerer man sopp- og algeangrep. En hytte som står høyt til fjells kan "overleve" uten utvendig behandling, men en må være oppmerksom på at det tar mange år før bygget ser gammelt og patinert ut. I denne perioden trenger ikke hytta se spesielt delikat ut. Også bygg som står ute ved saltvann kan stå ubehandlet, siden salt fra havet kan motvirke sopp- og algeangrep. Men husk i slike tilfeller kan vegger som står i le få for dårlig salttilførsel og er dermed utsatt for soppangrep.
Loggført
Even
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 1



« Svar #13 på: Juni 08, 2019, 10:42:16 »

Har fått byttet kledning på mitt hus og benyttet jernvitrol. Har fått skjolder på vinduene som en følge av at jernvitrolen har rent/sprutetet. Forsøkt å vaske med zalo og salmiakk, men lykkes ikke med det. Noen som har erfaring med å fjerne dette fra vinduene?
Loggført
Eggedal
Senior
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 108



« Svar #14 på: September 07, 2019, 12:13:14 »

Har skåret vindskier i 1x8’’ gran. Siden hytta blir kledd med jernvitrolbehandlet osp er det et ønske om minst mulig «kulør» i form av beis/maling på hytta.
Hvordan står gran seg ubehandlet/påført jernvitrol?
Alternativet er en nøytral beisfarge. Bordene blir uansett behandlet på baksiden. Vannbord blir i Cu-imp.
Loggført
Jgytterdal@gmail.com
Legende
*****
Innlogget Innlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 525



« Svar #15 på: September 07, 2019, 19:01:43 »

Det blir som ubehandlet tre, jernvitrol er jo praksis en oksidetingsprosess. Fargen kommer jo av jernspon som ruster.
Over tid er det jo oksiderings prosessen som gir farge.
Er veldig fan av jernvitrol selv.
Det er ikke et produkt som beskytter treverket, etter det jeg har forstått
Loggført

2x Victron Smartsolar 150/35
Multiplus 24/3000/70/16
Hyundai DHY8500 diesel aggregat
1800w solpaneler
8x600ah 6v Rolls
Victron Bmv702, Venus GX
Wallas 40CC, El stekeovn,
a++ kjøleskap
Eggedal
Senior
***
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 108



« Svar #16 på: September 07, 2019, 19:15:37 »

Det blir som ubehandlet tre, jernvitrol er jo praksis en oksidetingsprosess. Fargen kommer jo av jernspon som ruster.
Over tid er det jo oksiderings prosessen som gir farge.
Er veldig fan av jernvitrol selv.
Det er ikke et produkt som beskytter treverket, etter det jeg har forstått

Det jeg lurer på er hvordan «ubehandlede» vindskier holder seg over tid, vs osp og furu. Det er jo luftig der, men lell?
-Jernvitrol gir ingen beskyttelse i seg selv.
Loggført
Jutulhaugen
Fersking
*
Utlogget Utlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 21



« Svar #17 på: September 07, 2019, 21:52:35 »

Det blir som ubehandlet tre, jernvitrol er jo praksis en oksidetingsprosess. Fargen kommer jo av jernspon som ruster.
Over tid er det jo oksiderings prosessen som gir farge.
Er veldig fan av jernvitrol selv.
Det er ikke et produkt som beskytter treverket, etter det jeg har forstått

Vel, delingene er nok delte her. Først, jernvitrol har en bevarende effekt da det dreper treverket i overflaten og derfor forhindrer soppangrep.

Farge kan også tilsettes, ofte brukes sot el.l. for å få farge med en gang i påvente av aldringsprosessen.

I følge erfarne fagfolk som jeg har kontakt med, er jernvitrol like bra som noe annen behandling av tre. Maling, beis etc sin såkalte beskyttende egenskaper, er bare noe vi innbiller oss p g a indoktrinert markedsføring.

Hvor mye beis hadde blitt solgt solgt hvis folk var klar over sannheten?

Treverk holder i 100vis av år såfremt bygget riktig.
Loggført
Jgytterdal@gmail.com
Legende
*****
Innlogget Innlogget

Kjønn: Mann
Innlegg: 525



« Svar #18 på: September 08, 2019, 14:07:36 »

Det viste jeg ikke.
Fikk beskjed på butikken der jeg kjøpte, at beregnet levetid var tilsvarende ubehandlet.
Lærer noe hele tiden 😀

Men det øker jo bruksområdet!
Loggført

2x Victron Smartsolar 150/35
Multiplus 24/3000/70/16
Hyundai DHY8500 diesel aggregat
1800w solpaneler
8x600ah 6v Rolls
Victron Bmv702, Venus GX
Wallas 40CC, El stekeovn,
a++ kjøleskap
Sider: [1]
  Skriv ut  
 
Gå til:  

Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
Oktober 20, 2019, 13:34:36

Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid
Siste innlegg
Retningstyrt antenne Skillenes
Ild til Strøm frank2
Tilbakekaller slange til gassgrill Amatøren
Brannvegg bak stålpipe Eggedal
Wallas brenselslange selges Ygnastølen
Home assistant på hytta (tech.) fanten
SIM kort og abn til styring av Wallas ivanJensen
Hvordan få eBox-WIFI-01 til å virke på iPhone Pungen
Styring av Wallas 40 EA til frostsikring fanten
generator instilinger i colorcontroll gx OS
Sunpower 327W paneler. Offpist
Hvilken type kabel bør / kan man bruke fra regulator rundt om i hytten? Wim_Runar
Hvilken ladespenning til aggregatbatteri? StefanPal
Ring hytta varm - plasseringsvennlig dieselbrenner OS
Oppgradering av El-anlegg på "Strømløs" hytte. Fjellgeita
Vedovn med vannkappe Tottoa
Trykkvannspumpe uten akkumulator Jgytterdal@gmail.com
Aht på batteripakke etsvends
Gasspeis i ny hytte dagern
Jets toalett Endeli
Frostsikring av Jetstoalett Endeli
Nissan Leaf 24 KWH batteri for salg Offpist
4g-modem/router: Ønsker tips ThomasR
Vaskemaskin? Henrikhes
VVS - avløpssil til oppvaskkum Henrikhes
Styring av strøm med gsm remote Amundw99
Jula trykkpumpe MortenF
Hvor kan vi få tak i parafin etter fyringsforbudet inntrer. etsvends
Spenningsfall under belastning ThomasR
Montering av solcellepaneler på torvtak fatso83
Seriekoble batterier (24V, 48V, etc): hvordan brukes det med 12V-utstyr? fatso83
Isolasjon rundt eksosrør til TEC-29 aggregat jkirkebo
Endelig batteri-til-batteri ladere fra Victron jkirkebo
Elektrisk jerrykanne ik@guard.no
Bidda: Hytteblogg -langsiktig prosjekt Bidda
Avtrekksvifte toalett Jutulhaugen
Vindvifte på gassvannvarmer ThomasR
Nødvendig å avbryte lading? ThomasR
Beregning av kabeltykkelse Tstens
Bolte bjelke til terrasse på Jackon rsb Tstens
Tilbygg, fuktsperre/isolasjon mellom nytt og gammelt bygg Ygnastølen
Sammenheng mellom maksimal effekt og batteristørrelse ThomasR
AGM SOLAR batterier fra Sparelys - Floatspenning Arctic1827
Stålpipe gjennom torvtak. torn
"Low battery" på Multiplus 48/5000 ThomasR
Turisthytte må fjerne vindmølle Jgytterdal@gmail.com
Ubehandet kledning og jernvitriol Jgytterdal@gmail.com
Forbruk fra paneler ved Float? ThomasR
Hvordan utnytte Color Control GX uten nett? kristianh
Litiumbatterier i kulda ThomasR
Endelig, Victron! ThomasR
48V batteribank tom? rox
Powered by SMF 1.1.15 | SMF © 2006, Simple Machines
TinyPortal v0.9.8 © Bloc